“Kanarierne er som det store Teide, snøhvit stillhet på utsiden og en ild i hjertet...” (folkesang).
Lenge før de første europeiske seilerne kom til Kanariøyene var alle de sju øyene befolket. Guanchene, “guan” (som betyr “mann”) og “che” (som betyr “hvitt fjell”, henviser til det snødekte fjellet Teide på Tenerife) på det lokale språket, var det generelle navnet som ble gitt til disse innbyggerne, selv om alle øyene faktisk har sine egne innfødte navn. For eksempel er folket på Gran Canaria kjent som kanariere. Guanchene antas å ha kommet til øyene mellom det 5. og det 1. århundre f.kr., antakelig fra Afrika. I følge spanske historiske nedtegnelser var Guanchene høye, kraftig bygd, hvithudete, blåøyde og blonde.
Guanchene var huleboere, som var en logisk utvikling med hensyn til klimaet på Kanariøyene. Et hulehjem var den perfekte løsningen både om sommeren og vinteren, og holdt folk avkjølte eller varme, og var også ideelle til lagringsformål.
Men hvordan kom Guanchene til øyene hvis det ikke finnes noen bevis for Guanche-båter? Faktisk er det ingen som vet med sikkerhet, selv om folk tror at pirater satte dem i land der eller de kan ha vært straffedømte sendt i eksil av romere eller kartagenere. En annen teori sier at de kan ha flytt over fra Nord-Afrika på sivbåter.
Selv om Guanchene lærte seg å tilpasse livsstilen sin til fjellandskapene og bodde i huler eller enkle hytter laget av stein, var ikke samfunnet deres helt primitivt: de hadde en relativt sofistikert sosial struktur. Denne varierte fra øy til øy, men de fleste av dem hadde en stammestruktur, styrt av en høvding som igjen ble rådgitt av et eldreråd. Da de ble oppdaget av spanjolene var de innfødte avanserte nok til å bruke keramikk. Hovedmaten deres var melk, smør, geit og svin, og litt frukt. Klærne deres besto av lærtunikaer eller vester laget av flettet siv. De etterlot seg alfabetlignende symboler og helleristninger og hulemalerier, men meningen med disse er fortsatt usikker.
I dag har Gran Canaria gjennomsnittlig 517 innbyggerne per kvadratkilometer, den høyeste bebyggelsestettheten på øygruppa og i hele Europa. Nesten halvparten av innbyggerne bor i byen Las Palmas, et sted med stor etnisk blanding og et sterkt kosmopolittisk bilde.
Innbyggerne på Gran Canaria er stolte, vennlige og omgjengelige mennesker, de fleste av dem er etterkommere av spanske erobrere, kolonister og assimilerte Guancher. Generelt er de åpne, hjelpsomme og glade for å vise besøkende kulturen sin og øya.
Som resultat av å ha vært en bru mellom Europa og kontinentene Amerika og Afrika så lenge, har folk fra mange nasjoner – særlig handelsfamilier og sjøfarende folk – bosatt seg på Kanariøyene fra tidlige tider. Etterkommerne deres er fullt integrert i øyas samfunn, der ingen vil nekte dem status som ekte kanariere.
Nesten 96 prosent av innbyggerne på Kanariøyene er veldig tradisjonstro romersk-katolske, som man tydelig ser på store religiøse høytidsdager og særlig under Semana Santa (Den Hellig Uke), når omfattende feiringer foregår på alle øyene.
