Det er mange myter og legender som omhandler den tidlige historien til Kanariøyene, og mange tidlige innbyggere trodde de var det forsvunne landet Atlantis. Andre trodde øyene var de magiske, mystiske Fortunate-øyene, det lykksalige paradiset som dukker opp i både keltisk og gresk mytologi.
Det antas at Gran Canaria ble befolket allerede rundt 500 f.Kr., selv om det er mange teorier angående opphavet til de tidlige innbyggerne. En bredt akseptert teori er at de innfødte på Gran Canaria, mest kjent som Guancher selv om kanariere faktisk er den korrekte historiske betegnelsen, stammet fra Nord-Afrika og at de var etterkommere av berberfolket. Guanchene levde veldig primitivt – som det enkle verktøyet og våpnene som er funnet på øya vitner om – hovedsaklig i huler. Man tror også at Guancheene har brukt klipper og steiner for å bygge små skjulesteder. Disse provisoriske boligene ble dekket med et tak av greiner og blader. Deres mest siviliserte bragd var keramikk, produsert uten pottemakerhjul.
Etter Romerrikets fall glemte Europa Kanariøyene i nesten 1,000 år, og fram til gjenoppdagelsen av Kanariøyene av seilere fra Middelhavsområdet tidlig i det 14. århundre, levde de 30,000 Guanchene på øya Gran Canaria et relativt fredelig liv. Dette ble dramatisk endret i det 14.århundre, da italienerne, portugiserne og katalanerne sendte båtene sine til øyene for å bringe tilbake slaver og pels. På begynnelsen av det 15.århundret startet den raske prosessen med erobringen av øyene.
På Gran Canaria gjorde Guanchene kraftig motstand mot den spanske invasjonen, men i 1483 hadde Pedro de Vera, som ledet de spanske styrkene, fullført erobringen som ble startet av Juan Réjon fem år tidligere. Mange Guancher ble drept eller begikk selvmord i stedet for å overgi seg til spanjolene. De som overlevde ble tvunget inn i slaveri og til å konvertere til kristendommen, og begynte snart å dø ut.
Kontakt med den nye verden (på grunn av emigrasjon til Latin-Amerika på grunn av kollaps i den lokale industrien), der Cuba hadde fått sin frihet fra Spania i 1898, første til krav om kanarisk uavhengighet. De fleste ville ganske enkelt dele inn øygruppa i to ulike provinser (Las Palmas og Tenerife), som til slutt skjedde i 1927.
Hvis vi går tilbake i tid til 1912, trådte øyas rådsforsamlingslov i kraft, noe som førte til mange prosjekter innen infrastruktur som flyplasser, reservoarer og det viktigste motorveinettverket på øya, som la grunnsteinen for utviklingen av turistindustrien. En annen nøkkeldato for Kanariøyene er 1982, da selvstyre ble vedtatt.
